Avler ideer

Avler ideer

Spermieteknologi utviklet på Hamar fordobler spermienes levetid og forbedrer resultater for kunstig befruktning. Suksessen er resultatet av over ti år med intensivt forskningsarbeid.

- SpermVital-suksessen er et eksempel på hva vi vil ha mer av. Biosmia kan bidra til det, sier daglig leder i Arena Heidner, Karianne Eide Longva.

Innovasjonssenter Biosmia har på kort tid etablert seg som en kraftig idègenerator i Arena Heidner-klyngen på Hamar. Mer innovasjon er gode nyheter for bærekraftig matproduksjon i Norge, som er avhengig av at det utvikles effektive teknologier for å opprettholde konkurransekraften.

- Får vi fram mange ideer, finner vi også de beste lettere. Det er en kritisk suksessfaktor, fordi innovasjon i vår bransje krever svært langsiktig satsing, mener hun.

Spermieteknologi utviklet på Hamar kan dokumentere forbedrede resultater for kunstig befruktning av storfe. Teknologien er også svært effektiv på andre storferaser. Det øker lønnsomheten for bønder som driver med kjøtt- og melkeproduksjon.

En designpilot for en selvbetjeningspakke til SpermVital-teknologien er èn av de over 70 ideene som Biosmia har generert etter oppstart i 2014. Ideen supplerer et allerede omfattende og finansiert forskningsprogram for å videreutvikle SpermVital-teknologien.

Dobbelt så lang levetid

Sintef og Geno etablerte i 2008 selskapet SpermVital as for å kommersialisere en teknologi som forlenger storfespermiers levetid fra 24 til 48 timer. Dette gjør at sjansene for vellykket befruktning øker betraktelig som følge av at tidspunktet for inseminasjon blir mindre kritisk i forhold til å treffe hundyrets eggløsning. 

Kunstig befruktning av husdyr ble forsøkt allerede på 1700-tallet, men først etter at man klarte å fryse spermier i det 20. århundre la teknologien grunnlaget for det moderne avlsarbeidet på husdyr. Siden den gang har forskningen hovedsakelig hatt fokus på å forbedre overlevelsesevnen til fersk og frossen sæd før inseminasjon. Ideen bak SpermVital-teknologien er å forlenge livet til spermier etter inseminasjon. 

Overføring til andre dyreslag

SpermVital har i dag 15 ansatte og arbeider nå med å overføre teknologien til andre dyreslag. 

I 2014 fikk SpermVital as innvilget tre store forskningsprosjekter med en samlet ramme på 40 millioner kroner for å videreutvikle selskapets banebrytende teknologi.

Prosjektene ble tildelt fra Regionalt Forskningsfond Innlandet og Norges forskningsråd. Disse midlene gjør bedriften i stand til å videreutvikle teknologien og øke forståelsen av de komplekse biologiske prosessene som gjør seg gjeldende ved en befruktning, samt overføre teknologien til andre dyreslag.

I samarbeid med Biosmia har SpermVital utviklet idèen om en selvbetjeningspakke beregnet på det internasjonale markedet, samt søkt om midler for å gjennomføre prosjektet. I dag må en ingeniør reise ut til hvert avlsselskap. Ved å utvikle en selvbetjeningspakke kan avlselskapet selv gjøre denne jobben. Dermed sparer en kostnader og unngår det som i dag er en flaskehals for ekspansjon i det internasjonale markedet. 

- Vi ser at Biosmia har en funksjon også overfor etablerte bedrifter som SpermVital med en stor forskningsportefølje. Når en aktivt jakter på nye ideer, finner en av og til det som kan vise seg å bli gull, sier Karianne Eide Longva.

Solid plattform for avl

Biosmia skal bidra til markedsdrevet bioinnovasjon for å løse utfordringen og bidra til etablering av nye arbeidsplasser og vekst innen bioøkonomien. 

Senteret tilbyr kompetanse innen kommersialisering og internasjonalisering, prosjektledelse, IPR- og avtalerådgiving, hjelp til finansiering og labhotel for hospitering.

Ansatte i Hedmark Kunnskapspark og innleid fagkompetanse driver aktiv jakt på nye ideer. De inviterer seg til samtaler med nøkkelpersoner i bedriftene og leter opp gode ideer. Noen ganger kommer ideene, andre ganger kommer utfordringene. Når Biosmia ”får los”, videreutvikles ideen i samarbeid med bedriften og det søkes om prosjektmidler. Design thinking-metodikken benyttes ofte i prosessen.

Senteret er lokalisert sammen med Arena Heidner og akademia i Biohus i Hamar. Det administreres av Hedmark Kunnskapspark og er tett koblet til næringsklyngen og eksisterende inkubator for forretningsutvikling. Det er etablert et investorforum der nye bedrifter og investeringsmuligheter presenteres for investorer.

Mange av ideene som er jaktet frem innebærer krevende forskningsprosjekter, men det er også en del ideer som går på merkevarebygging, kundetilpasning og hvordan en kan jobbe sammen i en verdikjede for å skape noe nytt.

Eksempelvis er det utviklet prosjekter gjennom Biosmia for å møte behovet for oppdrett av ferskvannsfisk. På samme måte som en i sin tid brukte kompetansen på avl av ku og gris til oppdrett av laks, er det startet et prosjekt med støtte fra Regionalt forskningsfond vedrørende oppdrett av røye. Videre er det planlagt et prosjekt på nytt fiskefor for røye, ettersom lakseforet ikke egner seg, samt planlagt et prosjekt for å mobilisere til oppdrett av røye. Dette er tre prosjekter som henger tett sammen, men har svært ulik karakter.

- Biosmia skal være en pådriver for innovasjonsarbeid gjennom markedskartlegging, prosjektutvikling og være en katalysator for nye vekstbedrifter, sier Karianne Eide Longva.

Landbruks og matdepartementet har støttet initiativet med en bevilgning på tre millioner årlig det første året. På sikt skal senteret ha en kommersiell lønnsom drift basert på de innovasjoner som skapes.

Målet er at senteret til enhver tid vil ha mer enn ti pågående innovasjonsprosjekter og omfatte et kompetansemiljø med mer enn 50 personer med høyere utdannelse innen bioøkonomi.