Steinrik fremtid

Grafitt fra Skaland. Foto; Mye i Media

Norge er rikt på mineralressurser, og har unike forekomster som verden trenger. Nye mineraler vil ”booste” teknologiutviklingen. Gjennom innovasjon vil bergverksnæringen bli viktigere for Norge enn noen gang tidligere.

Bergindustrien har vært med på å bygge Norge i dobbelt forstand. Bygninger, veier og transportmidler har sin basis i mineraler - og bergindustri utgjør størstedelen av Norges industrihistorie.

Helt siden 1500-tallet har det vært industriell utvinning av mineraler i Norge. Fortsatt er det store kjente ressurser igjen, og NGU har beregnet verdien av disse til 2.500 milliarder kroner. 

- Norge har mineraler tilsvarende én tredjedel av oljefondet, likevel har næringen kommet i skyggen av olje, fiskeri og havbruk. Mineraler brukes i det aller meste vi omgir oss med, og nå skal vi ”høyere opp på banen”, sier prosjektleder for Mineralklynge Norge Rune Finsveen.

I 2012 gikk gruveselskaper, leverandører, FoU- og kunnskapsinstitusjoner sammen i et Arena-prosjekt for å skape vekst i norsk mineralnæring.

- Vi må utvikle mer effektive metoder for utvinning og bearbeiding, og få til et tettere samarbeid med norsk prosessindustri. Det siste er viktig for å bidra til mer bearbeiding i Norge basert på «kortreiste mineraler», verdensledende kompetanse, fornybar energi og strenge miljøkrav. Parallelt må vi gjøre selve gruvedriften mer miljøvennlig og bidra til økt kunnskap om næringen. Vi er på god vei, men har fortsatt mye ugjort, sier Finsveen.

Arena-prosjektet Mineralklynge Norge mobiliserer nå gjennom teknologi- og kunnskapsutvikling for at næringen skal posisjonere seg for fremtidens markeder.

Klyngen har vært en viktig arena for å samle hele verdikjeden om en felles strategi for utvikling, En rekke tidligfaseprosjekter har bidratt til å få i gang satsinger på strategisk viktige områder, og i 2015 har man fått ekstra drahjelp av en innovasjonsramme på 1 million kroner. 

Flere av prosjektene støttet av innovasjonsrammen tildelt av klyngeprogrammet fokuserer på bedre utnyttelse av avgang fra gruvedrift, og hvordan redusere og utnytte disse til andre, mer lønnsomme formål. Resultatene vil også bidra til å redusere næringens påvirkning på miljøet.

Andre prosjekter fokuserer på ny anvendelse av mineralressursene gjennom økt bearbeiding. Ett eksempel er utvikling av sfærisk grafitt og grafénprodukter som bl.a. kan anvendes i nye batterier i el-biler. Utgangspunktet er grafitt fra Skaland Graphite AS, som har den rikeste grafittforekomsten i verden, og er den eneste grafittgruven i Vest-Europa i drift.

Grafén ble først oppdaget i 2004, og er det tynneste materialet som kan fremstilles. Likevel er det svært fleksibelt, leder elektrisitet bedre enn silisium og er 300 ganger sterkere enn stål. Det er store forventninger globalt til hvilken betydning grafén vil få for fremtidens produksjon av superraske computere, touchscreen-skjermer, vindmøller, fly, kjøretøyer, vannfilter, hurtigladede batterier, maling som gjør overflater rustfrie, proteser der en kan oppleve berøring, netthinneimplantater som gir blinde synet tilbake osv osv...

Nå har forskere i Glascow funnet frem til en metode som fremstiller gráfen-flak som gir høyere kvalitet til èn hundredel av kostnadene. Det vil gjøre gráfen enda mer ettertraktet.

Skaland Graphite AS har fått støtte gjennom innovasjonsrammen til å sette i gang et FoU-prosjekt. - Bearbeiding av grafitt, som kan anvendes til fremstilling av grafén-produkter, vil gi en vesentlig høyere verdi enn grafitt til tradisjonelle anvendelser. Skal vi være med på dette kappløpet, må vi være med fra dag én, og Mineralklynge Norge har vært avgjørende for å få i gang utvikling på nye områder hos oss, sier direktør i Skaland Graphite AS Trond Abelsen.

Bygger og deler kompetanse

- Klyngesamarbeidet har ført til en rekke teknologi-, kompetanse- og omdømmeprosjekter – som i sum bidrar til økt verdiskaping i bedriftene, sier Rune Finsveen.

Formidling av kunnskap i og utenfor klyngen har vært viktig, også for å trekke med flere samarbeidsaktører. Samtidig er det viktig å synliggjøre aktiviteter og resultater som kan få betydning for hele den norske mineralnæringen, og klyngen har et tett og godt samarbeid med Norsk Bergindustri. Klyngen har partnere fra hele landet, og opplever stadig større interesse fra nye aktører.

Da klyngen fikk forlenget perioden med to nye år i 2015, ble nedslagsfeltet utvidet og navnet endret fra Mineralklyngen Nord til Mineralklyngen Norge. Partnerskapet består av 20 bedriftspartnere med flere datterselskaper, samt 13 FoU-, utdannings- og kunnskapsinstitusjoner. Om lag halvparten av gruveselskapene som utvinner metaller og industrimineraler i Norge er med i klyngen.